Et godt år

2025 har vært godt år for melkeproduksjon. Økt melkesalg åpnet for kraftig økning i kvotene og ekstra inntekt for alle som hadde mulighet til å øke produksjonen. Fra nyttår rykker vi tilbake til 1,01, men ikke dermed sagt at det er grunn til å se mørkt på året som kommer.

Både i Norge og internasjonalt er det en sterk proteintrend. Forbrukerne etterspør produkter med høyt proteininnhold, og godt hjulpet av influensere har salget av cottage cheese gått i været. I tredje kvartal i år er det framgang for alle kategorier av meieriprodukter. Det totale melkesalget økte med 1,5 prosent, og det er ingen tegn til at proteintrenden har tenkt å flate ut.

Nortura ser nå for seg et stabilt forbruk av rødt kjøtt fram til 2030. Forbruket pr. person vil gå litt ned, men det kompenseres av befolkningstilvekst. Det er foreløpig ingenting som tyder på at de nye offentlige kostholdsrådene eller den radikale EAT-dietten i nevneverdig grad påvirker forbruket av meieriprodukter og storfekjøtt.

Vi har også andre positive utviklingstrekk i norsk landbruk for tiden. Andelen unge bønder har økt fra 2019, og vi ser mange unge som tar over og hiver seg ut i tøffe investeringer i en tro på ei framtid som melk- og storfekjøttprodusent. Utfordringen med aldrende bønder og manglende rekruttering er en kjempeutfordring i hele Europa, og det er spennende at det virker som det er her oppe i høye nord vi har klart å snu den negative trenden.

«ingen tegn til at proteintrenden har tenkt å flate ut»

Noen skyer vil det alltid være i horisonten. Forslaget om gjødselavgift påfører bonden kostnader hvis gjødselnivået skal opprettholdes. Reduseres gjødslingen går det på bekostning av avlinger, kvalitet og selvforsyning. Når vi allerede har fått en gjødselforskrift som blir krevende nok med tanke på å opprettholde grovfôravlingene, virker det bare provoserende å toppe det med en avgift på bruk av mineralgjødsel.

Tine har stoppet utprøvingen av metanhemmeren Bovaer til en får kunnskap om hva som har forårsaket redusert fôropptak og sjukdomstilfeller i noen danske besetninger som har brukt fôrtilskuddet. I de 70 norske som har vært involvert har det ikke blitt observert noen negative konsekvenser for produksjon eller dyrevelferd.

Selv om noen allerede har gitt Bovaer en fellende dom, tror vi det nå er viktig å ha litt is i magen og avvente konklusjonene i de undersøkelser som blir gjort. I neste omgang blir det et spørsmål om forbrukerreaksjonene er så sterke at det setter et punktum for Bovaer. Uten det verktøyet tilgjengelig kan næringa bli tvunget til å innføre andre metanreduserende tiltak som vil bli svært krevende.

På lengre sikt vil Genos avl for økt fôreffektivitet og reduserte metanutslipp gi vesentlige bidrag. Først må vi få indekser på plass og ta disse egenskapene inn i avlsarbeidet, og kanskje skjer dette i løpet av neste år. Allerede før dette er på plass har avlsarbeidet på NRF de siste 10 årene gitt et kutt i metanutslippene med 16 prosent.

Vi går et spennende år i møte. Kostholdstrender som gir økt melkesalg og en økende andel unge og entusiastiske bønder gir grunn for optimisme. Men det avgjørende vil alltid være om det ligger en økonomi i bunn som gir grunnlag for drift og investeringer for alle som vil satse på å produsere melk og storfekjøtt.